Skriua

«Jobber du eller vil du være med på tur?», «Jeg blir med, hvor??», «Vet ikke ennå, skal se på kartet og finne en passende 2-3 timers tur», «Ok, er der om ca 30 min»

Skriua

Slik startet turen til Skriua i Siljan. Lillesøs og jeg skulle på en liten tur igjen. Skriua i Siljan ble dagens mål. Det vil si, på kartet står det at toppen heter Skrjua, men jeg tror det er en skrivefeil. Det er i alle fall lettere å uttale Skriua.

Den ukjente toppen

Etter mine utallige turer til Frotjern i Fritzøe skogene, har jeg alltid sett opp mot denne ukjente toppen som ruver over deler av Oppdalen i Siljan på veien. Nå skulle vi ta turen.

I følge kartet, skulle stien være merket fra hovedveien til Grorud. Litt vanskelig var det å finne riktig sted, men etter litt kjøring frem og tilbake så vi et bittelite skilt på høyre side, med pil til venstre; «Fangstgroper 1 km».

Skiltet ved hovedveien, ca 300 metere etter fe-risten på høyre side.

Fangstgropene som man benyttet for mange hundre år siden til jakt på storvilt har kartmerke 33 og vi skulle passere dette punktet halvveis til et sted kalt Synken.

Dårlig skilt og merking

Den første delen av turen var litt vanskelig. Vi startet med å gå over en elv/bekk og fant ut at vi skulle følge en gulmerket sti. Det vil si, det var ikke mange merker her lenger. Ikke var det lett å holde stien heller og det var flere ganger vi måtte gå tilbake for å finne stien igjen. Likevel var det noen steder satt opp små gamle skilt, andre steder sto det stolper igjen etter noe som antakelig hadde vært skilt tidligere.

Etter en kilometer var vi fremme på en åpen plass hvor vi kunne se antydninger til noen groper i gresset. Antakelig de gamle fangstgropene. Herfra og frem til snuplassen ved Synken, måtte vi nesten gå på kompasskurs, da stien her var enda vanskeligere å tyde.

Like før Synken kom vi forbi noe som muligens er et vanntårn eller lignende på toppen av en rørgate. Herfra var stien ikke merket, men utrolig mye enklere å følge, da den antakelig er mye mer i bruk.

Avstanden fra Synken til toppen var 1,4 kilometer og i forholdsvis lett terreng, om enn noe bløtt enkelte steder. Toppen var utrolig flott med utsikt over både øst, sør og vestover. Her var det også mange flotte trær som hadde egnet seg til hengekøyer eller andre ting for overnatting.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *