Olsebu er det ikke så mye informasjon å finne om på nettet, men fant noen bilder på Facebook-gruppen «Du vet du er fra Skien..» og begynte deretter å lete litt i området rundt Magnetkollen.
Hytta skal være bygget av Ragnar Olsen på «hemmelig sted» mot øst i området rundt Magnetkollen. Hytta har aldri skullet være hemmelig, men du må nesten lete etter den for å finne frem, for den er ganske godt skjult. Etter 2-3 turer i området uten resultat fikk jeg et kartpunkt via en bekjent.
Denne gangen gikk jeg fra bommen ved Skaadalsvegen like før Bliva langs Valebøvegen. Holdt deretter til venstre frem til skilting Magnetkollen kommer på høyre side. Deretter følger stien en gammel tømmervei som er ganske bratt. Litt opp i veien kan du velge å gå til venstre for å se hestevandringen, men for å komme til Olsebu er det raskest å følge tømmerveien nesten til toppen. Like før du får et nytt skilt mot Magnetkollen kan du se antydning til en sti/tråkk mot venstre. Når vi var der var det stablet noen steiner som markerte stien, men usikker på om dette er en permanent løsning.
Etter kun 150 meter fikk jeg plutselig øye på Olsebu. Den ligger innunder en bratt fjellside, så det hadde vært umulig å få øye på den dersom jeg hadde kommet fra noen andre sider. I følge hytteboken er denne utgaven av hytta relativt nyoppusset:
Ganske imponerende av en 83-åring å gå opp og ned disse bakkene med bygningsmaterialer. Jeg har også lest en annen historie om Olsebu. Historien er fra den gang den første hytta sto helt ferdig inne i skogen og er gjengitt i Thorbjørn Wahlstrøm sin bok «Gulset – fra grend til bydel».
«Hytta ble innviet 27.oktober 1991 av Ragnhild og Ragnar Olsen. Våren etter startet grunneieren tømmerhogst i området. Dette var selvsagt ingen gunstig situasjon for den «hemmelige hytta». Men så skulle det vise seg at tømmerhuggeren hadde sans for Ragnar Olsen sitt lille prosjekt. Den 7.april 1992 skrev de i hytteboka: Hytta var ikke lett å se, men da vi skulle felle trær rundt her, fikk vi øye på den. Vi lar resten av grana stå, hilsen to slitne tømmerhuggere.»
