Har aldri vært på Rolighetstjern, men lest en del om både stedet og det som var her under 2.verdenskrig. Var derfor ivrig etter å legge i vei og se om jeg kunne finne den umerkede stien opp fra Garvannveien.
Jeg parkerte bilen ved parkeringen ute ved Valebøveien og tok sykkelen fatt. Første delmål var Garvannene. Jeg gikk mye til Garvann tidligere når barna var mindre og jeg minnes at jeg kunne holde til venstre rett etter bommen, kjøre langs en eldre skogsbilvei og komme ut på den vanlige bomvegen ved Valesetera. Det gikk ikke lenger. I stedet kom jeg rett inn på tunet til Valeseter. Heldigvis var ingen hjemme, så jeg fikk snudd og syklet tilbake inn på den vanlige veien.
Veien opp til Garvann går enten på selve grusveien eller blåmerket sti. Stien går langs elva/bekken fra nedre Garvann og det er flere flotte kulper mann kan bade i. Siden jeg hadde sykkel, ble det grusveien denne gangen.
Først kommer nedre Garvann og deretter øvre Garvann. Det øvre er faktisk ikke synlig fra grusveien, men når du kommer til en hytte/seter og veien svinger mot høyre, da er du forbi.
Jeg skulle videre forbi denne gangen. Helt til grusveien gjør en veldig skarp venstre sving. Da skulle jeg kunne finne stien min på høyre side. Forklaringen stemte bra. Det var ikke en stri, men en gammel løype etter skogsmaskin eller traktor.
Stien var ganske bratt fra første stund og slynget seg oppover med en del avstikkere underveis. Etter 100 meter holdt jeg til høyre, deretter holdt jeg til venstre i alle de påfølgende kryssene. Stien/veien går etterhvert langs en bekk og denne bekken kommer fra Rolighetstjern.
Etter ca 2 kilometer flatet terrenget ut og jeg fikk steile, steinete fjellskrenter på hver side av meg. I midten av disse gikk stien og bekken. Etter en stund ble stien om til en myr og deretter kunne jeg se Rolighetstjern ligge foran meg. Men hvor var nå denne leiren? Hvilken side av vannet skulle minneplaten være? Jeg begynte å gå langs høyre side av vannet. Gikk omtrent halvveis, før jeg ble ganske sikker på at det måtte være på den andre siden.
Jeg gikk tilbake til myren, over myren og begynte å følge noe som lignet en gammel vei på venstre side av vannet. Denne veien ble bare tettere og tettere med busker og trær.
Når jeg var kommet halvveis og konstatert at det heller ikke her var noen spor etter minneplaten, var det så tett kratt at jeg ikke orket å snu. Gikk derfor videre helt til enden av vannet. Der vasset jeg over nok en myr og fulgte en slags sti tilbake langs vannets andre side.
Hell i uhell! Gikk rett på en åpen plass med minneplakaten om Milorgs treningsleir ved Rolighetstjern!
Etter en kort rast fulgte jeg et tråkk/sti tilbake til myren jeg var kommer opp og fulgte samme vei tilbake. Var veldig glad for å se sykkelen igjen og ikke minst glad for å ha syklet opp, for hjemturen ble en lek med nesten bare nedoverbakker! Totalt ble turen 15,7 kilometer lang og jeg brukte ca 2 timer totalt.
—
Rester av noe metall. Ovnsrør? 
Rolighetstjenn
