Så skulle høyfjellet prøves ut. Selv om det er starten på oktober ville jeg prøve meg på en «løpetur» etter en løype fra parkeringen ved Kromvikvegen over Falkenuten og utover Falkeriset. Når jeg skriver «løpetur» så er det fordi jeg nesten ikke har løpt på 6 uker, så planen var mer å gå til toppen og løpe innover riset.
Feil vei..?
Avreise fra hytta i Rauland kl 7:16. Det var meldt fint vær på formiddagen, så planen var å gå mot toppen med soloppgang i ryggen.
Dagen før hadde jeg sett på et kart over en merket løype som jeg hadde tenkt å følge:
Ca kl 7.40 tok jeg av inn på Kromvikvegen. Jeg var litt usikker på hvor langt jeg skulle følge denne, men i følge beskrivelser jeg hadde fått, skulle løypa være merket tydelig fra vegen. Etter en god stund delte veien seg i to og jeg syntes det virket mest naturlig å følge veien til venstre.
Det burde ha «ringt noen bjeller» når det like etterpå stod et skilt fra Statskraft at all kjøring foregikk på eget ansvar. Og det med rette, for veien var stedvis svært dårlig. Og veldig lang! Veien fulgte noen kraftmaster og endte ved en stor dam. Jeg visste det ikke der og da, men i ettertid vet jeg nå at denne veien stoppet først ved dammen ved Bitedalsvannet!
Vrengte bildører og nygruset vei
Det stod et skilt om at veien over dammen var stengt, så jeg snudde bilen, parkerte og åpnet døren for å gå ut å se meg litt rundt. Bildøren ble røsket ut av hendene mine og det kom et ekkelt knak fra dørhengslene. Det blåste helt vilt mye. Jeg klarte neste ikke å stå oppreist utenfor. Etter kortest mulig tid utenfor bilen, startet jeg bilturen tilbake til der jeg feilaktig hadde kjørt av til venstre. Like før jeg var fremme i krysset møtte jeg plutselig en lastebil med henger!?!. Etter litt rygging fra min side, kunne den passere, men først rundt neste sving skjønte jeg hva lastebilen holdt på med. Den gruset opp veien – bokstavelig talt gruset OPP! For de av dere som har sett hvordan en lastebil sprer grusen når han ikke har spredeutstyr, så kan dere se for dere hvilke relativt store hauger med grus som lå siste stykke av veien. Min lave stasjonsvogn greide så vidt å komme over.
Fotoshoot og sherpatrapper
Endelig tilbake på Kromvikveien fant jeg ut at jeg like godt kunne kjøre helt til enden før jeg startet turen. Det var en flott morgen og mindre vind her nede ved Kromviki. Det ble derfor noen bilder av bilen i positur mot soloppgangen i øst. Jeg kunne også se rett over til Sam Eydes gamle «jaktslott» på øya Kromøyi.
Etter parkering på den tydelig avmerket parkeringsplassen begynte jeg oppstigningen til Falkeriset. Som lest om på forhånd, var veien opp steinsatt av flinke sherpaer og eneste som fikk gjennomgå var bein og puls. Fra selve Falkenuten begynte jeg rolig jogging innover i fint, variert terreng innover Falkeriset. Stien skulle være merket med «R» på steiner, men etter et lite stykke glapp jeg merkingen og måtte til slutt bare gå litt på måfå til jeg fant returstien. Hele veien er det flott utsikt mot Møsvatn og alle fjell og topper i områdene rundt.
