Ja, det er faktisk ganske lett. Spesielt på jakt etter nye ruter og «uoppdagede» stier. Denne dagen skulle jeg egentlig bare løpe en lett liten runde på ca 30 min i lunsjen, men klaret å bruke det dobbelte på grunn av feilnavigering. Det mest irriterende med det er at de fleste gangene jeg har surret meg bort i Vestmarka tidligere, så er det i det samme området. Faktisk et området som er veldig nære bebyggelsen!
Jeg må tilbake noen år for å forklare hvorfor akkurat dette området er litt komplisert. Jeg var i flere år med på elgjakt på vestre Gulset. Og siste året jeg var med, skjøt jeg elg fra en post. Denne posten lå utenfor normale blåmerkede stier, et stykke opp i lia (Svartenkleiva) mot Rødgangskollen fra Ulvsvann. Vi gikk opp en slags gammel sti/vei i svingen like før vann-ollen ved vannet. For et halvt år siden forsøke jeg å gå denne stien oppover. Den er ganske bred og enkel i starten, men på slutten klatrer mann nesten rett opp en steinrøys. Etter en god del fomling og streving dengangen kom jeg inn på en merket sti som jeg etter litt frem og tilbake havnet på Tinnskollen og deretter til slutt ved bilen som sto parkert ved Svaleveien.
En annen gang jeg kom fra tur i området og hadde parkert samme sted, møtte jeg på en eldre kar som kunne fortelle at han på egenhånd og i privat regi holdt på å rydde en gammel sti opp fra Ulvsvann. Etter litt prat, fant jeg ut at dette var samme stien jeg hadde rotet med noen uker tidligere. Trikset var å ta til høyre et stykke opp i bakkene sa mannen. De siste løpeturene langs Ulvsvann har jeg sett at der stien begynner fra svingen ved ollen, kan mann nå se tydelig blå merking på trærne. Det er ikke samme blåfargen som det pleier å være merket med, men en tydelig oppmerket sti. Videre har jeg sett at flere av de jeg følger på Strava, ser ut til å ha løpt ned denne veien nylig.
Denne dagen skulle jeg altså løpe motsatt vei i lunsjen, komme ut ved Ulvsvann og deretter løpe Breigangen, Langgangen, Kreppamyr tilbake til Svaleveien. Slik gikk det ikke helt..
Jeg startet med å følge løypen inn til Åletjern-runden, tok av til høyre ved skiltet merket Tinnskollen og Kaperkollen. Deretter holdt jeg til venstre hvor stien går bratt oppover mot Kaperkollen. Etter noen hundre meter kommer et nytt skilt merket 73 (se bilde).
Herfra skal det være 1,7 km til Ulvsvann og denne stien har jeg gått før. Den havner til slutt inn på stien som går mellom Tvittingen og Ulvsvann, men her skulle ikke jeg denne gangen. Stien fra kryss 73 er ikke all verden. Det er en relativt trang dal med mye stein, myr, søle og vann. Det er umulig og ikke bli kliss våt, selv om du går og ikke løper.
..
Bløtt 
Søle 
Steinete
Etter ca 1,5 kilometer står det et nytt skilt (48) hvor du enten kan gå rett ned til Ulvsvann (0,9 km), Kaperkollen (600 meter) eller opp Rødgangsåsen (600 meter). Det er altså ikke skiltet Ulvsvann via Rødgangsåsen. Jeg tar turen rett opp lia langs et blått tau mot Rødgangsåsen.
På toppen her stoler jeg mer på magefølelsen enn merkingen og havner da i en krattskog/steinrøys ned mot den dalen jeg rotet sist gang. Der nede finner jeg på nytt blåmerket sti og følger den tilbake og opp igjen mot Rødgangsåsen. Underveis her kan jeg skimte Ulvsvann. Stien er godt merket og leder meg etter en stund tilbake helt opp på Rødgangsåsen. Høydeforskjellen er ca 120 meter på 800 meter, så det svir litt i lårene.
Fra Rødgangsåsen var det ca 2 km tilbake til bilen. Konklusjonen ble at jeg fremdeles ikke er veldig kjent i dette området og noe av det som kompliserer terrenget ytterligere, er alle «uoffisielle» stier og løyper på kryss og tvers. Ved Rødgangsåsen, etter selve topp-punktet holder jeg østover strake veien mot Tinnskollen. På senere turer har jeg oppdaget at ved å følge umerket stier mot vest, kommer du ut mot Rødgangskollen og kan følge denne stien langs juvet hele veien ned til den offisielle stien mot Tinnskollen. Her er det også flere flotte bålplasser tilrettelagt.
